starpixo Kontakt
← Artikler
Nytt i kurset

Nytt i kurset: hvitbalanse og hudtoner på tvers av kameraer

Modulen om hvitbalanse og hudtoner er nå ferdig revidert. Marte Bakken forklarer hva du øver på, hvordan øvelsene er bygget opp og hva du kan ta med deg inn i eget arbeid.

Marte Bakken

5 min lesetid

Nytt i kurset: hvitbalanse og hudtoner på tvers av kameraer

Hva som er nytt i modulen

Denne høsten har vi gått gjennom modulen om hvitbalanse og hudtoner og gjort øvelsene mer målrettede. Tidligere startet du med en stor samling opptak og måtte finne ut selv hvor problemene lå. Nå får du først korte klipp der ett enkelt avvik er tydelig, for eksempel en grønnaktig skygge eller en varm kant på kinnet, og deretter mer sammensatte opptak.

Som veileder leser jeg alle innleveringene i modulen, og jeg har sett at de fleste sliter med det samme: de retter fargestikk i ett klipp og mister samsvaret med kameraet ved siden av. Derfor er øvelsene nå bygget slik at du alltid arbeider med minst to kameraer samtidig og sammenligner dem side om side.

Alt materialet er godkjent for bruk i kurset. Du trenger ingen egne opptak for å gjennomføre modulen, men du kan gjerne ta med et eget eksempel i den skriftlige tilbakemeldingen, så lenge du har lov til å vise det.

Hvorfor hudtoner er en egen disiplin

Hud er det øyet kontrollerer best. Et hvitt ark kan få et lite skjær uten at noen reagerer, men en intervjuperson som ser litt gul ut i ett kamera og litt rosa i det neste, oppleves som feil med en gang. Derfor behandler vi hudtoner som et eget mål ved siden av nøytral hvitbalanse.

I modulen lærer du å bruke vektorskopet til å se hvor hudtonene ligger, og å bruke referansen som en rettesnor, ikke som fasit. Mennesker har ulik hudfarge, og linjen på skopet er et hjelpemiddel for å se om to kameraer treffer samme område, ikke et krav om at alle skal se like ut.

Du øver også på å skille mellom feil i hvitbalansen og forskjeller som kommer av selve lyset. En person som står halvt i vindulys og halvt i taklys, vil ha to fargetemperaturer i ansiktet, og da hjelper det ikke å dra én enkelt skyveknapp.

  • Vektorskop som kontroll av hudtoner
  • Forskjell på fargestikk og lysforskjell
  • Sammenligning side om side mellom kameraer

Slik er øvelsene bygget opp

Hver øvelse følger samme rekkefølge. Først setter du nøytral hvitbalanse ut fra en grå eller hvit flate i bildet. Deretter justerer du eksponeringen slik at ansiktene ligger på omtrent samme nivå i begge kameraer. Til slutt finjusterer du hudtonen og kontrollerer at skygger og høylys ikke har fått ulikt fargeskjær.

Rekkefølgen er viktig fordi hvert trinn påvirker det neste. Hvis du retter hudtonen før eksponeringen er på plass, kommer du til å rette det samme to ganger. Mange fortalte meg at det var nettopp denne rekkefølgen som sparte dem mest tid i eget arbeid.

Øvelsene er korte nok til å gjøres på en kveld, men du bestemmer selv tempoet. Du leverer når du er fornøyd, og jeg svarer skriftlig med hva som fungerer og hva du kan se på en gang til.

  • Nøytral hvitbalanse først
  • Eksponering på ansiktene deretter
  • Hudtone og skygger til slutt

Blandet lys og skiftende kilder

Det vanskeligste i praksis er opptak der kameraene ikke ser samme lyskilde. Et hovedkamera kan stå mot scenelys mens et sidekamera får mest dagslys fra et vindu. Da er det ikke nok å kopiere innstillingene fra det ene til det andre.

I modulen får du et slikt eksempel og blir bedt om å beskrive hva du ser før du rører noe. Hvilket kamera har varmest skygger? Hvor går hudtonen mot grønt? Å sette ord på forskjellene gjør det enklere å velge riktig verktøy, enten det er en ren temperaturjustering, en tint-korrigering eller en sekundær justering av bare hudområdet.

Vi viser også hvor grensen går. Noen opptak lar seg ikke matche fullt ut, og da er det et godt faglig valg å nærme seg hverandre i stedet for å tvinge frem likhet som gir synlige artefakter.

Hva tilbakemeldingen handler om

Når jeg gir tilbakemelding, ser jeg på tre ting: om kameraene er rettet mot samme nøytrale punkt, om hudtonene ligger i samme område, og om resultatet holder seg stabilt gjennom klippet. Jeg skriver konkret, for eksempel at skyggesiden i kamera to fortsatt trekker mot magenta, og foreslår hva du kan prøve.

Jeg gir ikke karakterer, og kurset gir ikke noe sertifikat. Poenget er at du skal bli tryggere i eget arbeid og kunne forklare valgene dine for en kunde eller en kollega som lurer på hvorfor to kameraer plutselig ser like ut.

Mange spør om de bør starte med denne modulen eller med eksponering. Jeg anbefaler å ha grunnlaget fra eksponering og kontrast på plass først, siden hudtoner er vanskelige å bedømme når lysnivåene varierer mye.

  • Konkrete forslag til neste forsøk
  • Ingen karakterer eller sertifikat
  • Anbefalt forkunnskap: eksponering og kontrast

Dette kan du ta med deg videre

Det mest nyttige du kan ta med fra modulen, er en fast vane: sammenlign alltid to kameraer på samme skjerm før du bestemmer noe. Det høres enkelt ut, men det endrer hvor tidlig du oppdager avvik.

Et annet råd for denne årstiden: lyset skifter fort om høsten, og arrangementer som starter i dagslys ender ofte i kunstig lys. Sjekk derfor starten og slutten av opptaket, ikke bare midten, og vær forberedt på at hvitbalansen må justeres underveis.

Til slutt: ikke jag perfekt likhet. Målet er at seeren ikke legger merke til kamerabyttene. Når ansiktene ser naturlige og like ut, har du kommet langt nok.

Modulen om hvitbalanse og hudtoner handler om å se tydeligere og arbeide i en fast rekkefølge, ikke om å lære seg triks. Du øver med godkjent materiale, får skriftlig tilbakemelding og kan ta med deg metoden rett inn i intervju-, webinar- og arrangementsopptak. Start gjerne rolig, og bruk tiden du trenger på hvert trinn.

Skrevet av

Marte Bakken

Veileder og tilbakemelding

Marte gir skriftlig tilbakemelding på øvelsene dine og hjelper deg med å komme videre i egen takt.