Eksponering og kontrast når lyset skifter utover høsten

Når dagene blir kortere, endrer lyset seg raskt i løpet av en opptaksdag. Et intervju som starter ved ti med lavt, blårolig dagslys fra vinduet, kan være avsluttet i gulere og svakere lys etter lunsj. Hvis du bruker to eller tre kameraer, reagerer de ofte ulikt på dette: det ene har stilt inn eksponeringen automatisk, det andre står låst. Resultatet er klipp som hopper når du bytter bilde.

I kurset starter vi nettopp her, før vi snakker om farge. Eksponering og kontrast er det første du retter, fordi alt annet bygger på det. En hudtone kan ikke vurderes riktig hvis lysnivået ligger en halv blenderåpning feil. Derfor lærer du å se på tallene i bildet og ikke bare på skjermen, som selv kan lure deg i et mørkt rom på en grå høstkveld.

Histogrammet viser hvor mange piksler som ligger i hvert lysnivå, fra helt svart til helt hvitt. Er alt samlet til venstre, er bildet undereksponert. Er alt presset mot høyre, risikerer du at høylysene klipper, og da finnes det ingen detaljer å hente tilbake. Et godt intervjuopptak har som regel en jevn fordeling med litt luft i begge ender.

Poenget i flerkameraarbeid er å legge histogrammene fra to kameraer side om side for samme øyeblikk. Ser formen omtrent lik ut, har du et godt utgangspunkt. Ser den ene ut som en smal topp midt i bildet og den andre som et bredt fjell, er det kontrasten som skiller dem. Det er den forskjellen du retter først, ikke fargen, og i øvelsene våre får du trene på akkurat slike par med godkjent materiale.

• Samlet til venstre: undereksponert
• Presset mot høyre: klippede høylys
• Ulik bredde mellom kameraer: ulik kontrast

Waveform viser lysnivået på tvers av bildet, slik at du ser hvor i bildet lyset ligger. Det gjør den bedre enn histogrammet når du skal balansere et ansikt mot en bakgrunn. En vanlig tommelfingerregel er å plassere ansiktets lyse partier i øvre midtre del av skalaen og la bakgrunnen ligge lavere, slik at personen skiller seg fra rommet.

Når du setter to kameraer opp mot hverandre, bruker du ansiktet som fasit. Hvis kinnet ligger på omtrent samme nivå i begge bildene, vil resten av bildet ofte følge etter. Det er en rolig og etterprøvbar metode, og den fungerer like godt om opptaket er gjort ved et vindu i oktober eller under lysrør i et møterom. Fargen vurderer vi i neste modul, så her holder du deg til lysnivå.

Kontrast handler om avstanden mellom det mørkeste og det lyseste i bildet. To kameraer kan ha samme gjennomsnittlige lysnivå og likevel se ulike ut, fordi det ene har dypere skygger. Du lærer å løfte eller senke skyggene hver for seg og å justere høylysene uavhengig, slik at ansikter ikke blir flate og mørke partier ikke blir blokker uten tegning.

På høsten ser vi ofte sterke kontraster fra lavt sidelys. Det gir fine opptak, men også harde skygger i det ene kameraets vinkel og myk belysning i det andre. Rett skyggene først, deretter høylysene, og kontroller til slutt midttonene. Rekkefølgen gjør at du slipper å gå i ring mellom justeringene, og at metoden blir den samme fra prosjekt til prosjekt.

• Rett skygger først
• Så høylys
• Midttoner til slutt

Begynn med å velge ett referanseklipp, gjerne fra kameraet med mest stabilt lys. Sett det riktig etter histogram og waveform, og bruk det som mål for de andre kameraene. Gå deretter klipp for klipp og sammenlign to bilder fra samme tidspunkt i samtalen. Dette er en fast rekkefølge som vi øver på i modulen, og den sparer deg for tid når opptakene er mange.

Merk deg også hvor lysendringene skjer. Hvis lyset falt gradvis i løpet av en times webinar, trenger du justeringer som følger med, ikke én fast verdi for hele filen. Lag gjerne et par kontrollpunkter underveis og sammenlign dem med starten. Skriv ned verdiene du brukte, så du kan forklare valgene dine hvis kunden lurer på hvorfor bildet ble som det ble.

Mye av jobben kan gjøres før kameraene går. Be om at alle kameraene settes til manuell eksponering og samme lukkertid, og at hvitbalansen låses i stedet for å stå på auto. Et kort testklipp med en person som står i riktig posisjon, gir deg noe konkret å sammenligne med før selve intervjuet starter. Det tar få minutter og redder ofte en hel dags materiale.

Hvis du ikke selv er med på opptaket, kan du sende en kort liste til den som filmer. Beskriv hva du trenger: samme innstillinger, et testklipp og gjerne et bilde av gråkort eller en nøytral flate i det aktuelle lyset. Slike små grep gjør etterarbeidet mer forutsigbart, og det er nettopp dette vi vil at du skal få med deg fra første modul i kurset.

• Manuell eksponering på alle kameraer
• Låst hvitbalanse
• Kort testklipp før opptak