Scenelys eller blandet lys: hva bør du øve på først?

I arrangementsopptak snakker folk gjerne om vanskelig lys som om det var én ting. I praksis dreier det seg om minst to ulike problemer. Det ene er scenelys: sterke, farget og ofte raskt skiftende lys som faller på talerne fra siden eller ovenfra. Det andre er blandet lys, der dagslys fra vinduer, lysrør i taket og lyskastere på scenen treffer samme ansikt samtidig.

Begge deler gir opptak som ser ulike ut fra kamera til kamera, men årsaken er ulik, og derfor må du angripe dem ulikt. Når jeg underviser i dette temaet, pleier jeg å be deltakerne først si hva de ser: er det fargen som flytter seg, eller er det lysstyrken som svinger? Svaret avgjør hvilket verktøy du griper etter først.

I denne artikkelen setter jeg de to situasjonene opp mot hverandre og forklarer hvorfor jeg mener rekkefølgen du øver i betyr noe for hvor raskt du får jevne opptak.

Scenelys er krevende fordi det sjelden er nøytralt. En scene kan være badet i blått og magenta, mens ansiktet til taleren likevel må se ut som et ansikt. Kameraene står dessuten ofte på ulike plasser, og de ser ulik vinkel på de samme lysene. Det ene kameraet får lyset rett i ansiktet, det andre ser mest skygge.

Arbeidsmetoden er å finne et fast referansepunkt i bildet, helst hudtone, og bygge resten rundt det. Du leser waveform for å se hvor høyt de lyseste partiene ligger, og passer på at du ikke klipper høylysene når du løfter midttonene. Lyset skifter underveis, så du må kontrollere flere punkter i klippet, ikke bare det første bildet.

Fordelen er at problemet er tydelig. Du ser raskt hva som er galt, og et fargestikk i scenelys er sjelden tvetydig. Ulempen er at du aldri får et fullt nøytralt bilde å støtte deg på.

• Velg hudtone som fast referanse, ikke bakgrunnen
• Kontroller høylysene på waveform før du løfter midttonene
• Sjekk flere punkter i klippet, siden lyset skifter

Blandet lys ser ofte uskyldig ut på skjermen mens du filmer, men gir trøbbel i klippingen. Dagslys er blåligere, lysrør kan trekke mot grønt og glødelys mot oransje. Når to kamera står i hver sin del av rommet, får de ulik blanding, og hvitbalansen som stemte i det ene stemmer ikke i det andre.

Her hjelper det lite å jage ett riktig tall for fargetemperatur. Du må heller se på hvor fargestikket havner, i skyggene eller i høylysene, og rette der det faktisk ligger. Hudtonene forteller deg raskt om du har truffet, fordi øyet vårt er svært følsomt for feil i ansikter.

Blandet lys er mindre dramatisk enn scenelys, men det er lettere å undervurdere. Mange leverer opptak der intervjuobjektet er litt grønt i det ene kameraet, uten å ha lagt merke til det før kunden sier fra.

• Se etter hvor fargestikket ligger: skygger eller høylys
• Bruk hudtone som kontroll mellom kameraene
• Sammenlign kameraene side om side, ikke ett om gangen

Den viktigste forskjellen er hva som svinger. I scenelys svinger både farge og lysstyrke, og du må følge utviklingen i klippet. I blandet lys er forholdene gjerne stabile, men ulike fra kamera til kamera, så jobben er å få kameraene til å snakke samme språk.

Det betyr også at feilene ser ulike ut for kunden. Scenelys gir opptak som virker urolige, mens blandet lys gir opptak som virker uhomogene når du klipper mellom kameraene. Det siste er akkurat det en seer legger merke til i et webinar eller en paneldebatt, fordi bildet hopper i uttrykk ved hvert klipp.

Verktøyene er de samme, nemlig waveform, vektorskop og enkle fargehjul, men tankegangen er ulik. Scenelys krever tålmodighet over tid. Blandet lys krever nøyaktighet i sammenligningen.

Jeg anbefaler at du øver på blandet lys først. Grunnen er at det lærer deg å se små forskjeller mellom kameraer, og den evnen bruker du i alt senere arbeid, også i scenelys. Forholdene er stabile nok til at du kan gjenta en øvelse og se fremgangen din, noe som er vanskeligere når lyset skifter hele tiden.

Når du mestrer å få to kameraer i blandet lys til å matche på hudtone, er scenelys et naturlig neste steg. Da kan du konsentrere deg om bevegelsen i lyset, siden selve sammenligningen sitter i fingrene.

Å begynne med scenelys fungerer også, særlig hvis du allerede jobber med konferanser. Men mange blir frustrert når alt flytter seg samtidig, og mister tålmodigheten før de har lært den grunnleggende sammenligningen mellom to bilder.

• Første steg: to kameraer i stabilt blandet lys
• Andre steg: samme øvelse med skiftende scenelys
• Kontroller alltid mot hudtone mellom hvert klipp

Ta et kort utsnitt fra et arrangement med to kameraer, gjerne tre til fem minutter. Start med å rette eksponeringen så begge kameraene har omtrent samme lysnivå på ansiktet. Deretter justerer du hvitbalansen til hudtonene ligger på samme linje i vektorskopet.

Skriv ned hva du endret og hvorfor, slik at du kan gå tilbake hvis noe ikke fungerer. Legg gjerne en før-og-etter-sammenligning ved siden av hverandre og se på den med friske øyne etter en pause. Små avvik blir ofte tydeligere når du har tatt en kopp kaffe.

Gjenta øvelsen med et utsnitt i scenelys når du føler deg trygg. I kurset gjør vi akkurat dette med godkjent materiale, og du får skriftlig tilbakemelding på resultatet, slik at du vet hva du skal justere neste gang.

• Rett eksponeringen før du rører hvitbalansen
• Bruk vektorskopet til å sammenligne hudtoner
• Noter endringene dine og se på dem etter en pause